SKYTING Notatbok
Carnet TIR (TIR-carnet, internasjonal veitransport) er et tolltransittdokument som gir rett til å frakte varer over statsgrenser i tollforseglede karosserier eller containere med forenklede tollprosedyrer.
Dokumentet dekker vei og multimodal godstransport (som utføres i varebiler, tilhengere, semitrailere og containere) mellom land som har anerkjent tollkonvensjonen fra 1959 og 1975 om internasjonal godstransport ved bruk av International Road Carriage Book (TIR).
Alle motorkjøretøyer må ha passende tillatelser fra kompetente myndigheter for bruk. Den er utstedt av en nasjonal garantiforening (forening), autorisert igjen av de kompetente myndighetene i landet.
CMR
CMR er en forkortelse av den franske konvensjonen om kontrakten for internasjonal transport av gods på vei – KDPN.
CMR – internasjonalt fraktbrev – er et selvkopierende skjema, hvis form ikke er enhetlig og kan variere betydelig i forskjellige land.
I internasjonal godstransport er CMR det viktigste transport- og handelsdokumentet.
Et transportør som flytter CMR-last mellom to land er underlagt reglene og forskriftene i den nevnte konvensjonen, som har status som en FN-konvensjon.
CMR-fraktbrevet utferdiges i minst tre eksemplarer, som attesteres av avsender og transportør. Den første kopien av fakturaen forblir hos avsenderen, den andre og tredje kopien følger med lasten, etter lossing signeres den andre kopien av mottakeren og gis til transportøren, den tredje forblir hos mottakeren.
Avsenderen av lasten, speditøren, transportøren kan fylle ut CMR, den som setter segl i kolonne 22 er ansvarlig for at informasjonen er fullstendig.
Et veldig viktig poeng er sammenfallet av dataene som er spesifisert i alle transportdokumenter. Det er nødvendig at vekter, ZED-koder og priser sammenfaller i alle dokumenter som er knyttet til lasten.
T1 – Transittdeklarasjon eller nordisk pass
T1 er et dokument som er en tollgaranti (finansiell) som brukes for varer som krysser EUs territorium i transitt, eller for å garantere levering av varer fra grensen til EU til et tolllager eller interne tollsteder.
T1 er en finansiell garanti utstedt av en tollagent til fordel for EUs tollmyndigheter, som gir en garanti for betaling til EU-budsjettet av alle avgifter og avgifter.
For eksempel, hvis varer som beveger seg gjennom EU under T1-prosedyren ikke leveres fra grensen til tollstedet, vil agenten som utsteder T1 måtte betale alle tollavgifter hvis varene ble klarert for bruk i EU. I praksis brukes T1 som et alternativt system for Sarnet TIR (TIR)-garantier.
EX1 – Eksportdeklarasjon
EX1 er et dokument som bekrefter eksport av varer utenfor EU, sertifisert av tollmyndighetene.
Det som er viktig er ikke det faktum å ha en EX1, men viktige tollmerker i EX1, som bekrefter eksporten av varene utenfor EU.
Det er tollmerket EX1 som gir selger av varer til EU rett til refusjon/ikke-betaling av intra-europeisk moms (moms).
EX1-erklæringen må følge med last av europeisk opprinnelse, som forlater selgers lager fra EU utenfor EU-landene. EX1-erklæringen utarbeides av leverandøren, leverandørens agent eller transportøren (speditøren) som har riktig myndighet. EX1 kan angis ikke bare varer produsert i EF, men også i andre land. Tilsvarende kan T1 transportere europeiske varer.
Sertifikat EUR 1
EUR 1-sertifikatet er et av de viktigste dokumentene ved eksport fra EU-land, som bekrefter deres opprinnelse. Den utstedes under transport av varer fra EU-land til et land som har signert en avtale med EU om tildeling av gjensidige handelspreferanser, og presenteres ved tollstedet.
Registreringskrav
- Varene må oppfylle kravene i protokoll 1 til avtalen (opprinnelsesregler).
- Språket i dokumentet er engelsk eller språket til en hvilken som helst stat i avtalen.
- Papirer fylles ut manuelt, med blokkbokstaver, med blekk.
- Sertifikatet skal inneholde en beskrivelse av produktet spesifisert i en spesiell kolonne.
- Hvis kolonnen er ufullstendig, tegn en horisontal kant under beskrivelsen og kryss ut den tomme plassen under den med et Z-formet skilt.
- Det er nødvendig å fylle ut dokumentet for alle varepartier.
Liste over dokumenter
For å få et sertifikat er det nødvendig å sende inn en liste over dokumenter til det autoriserte organet i eksportlandet:
- en erklæring som inkluderer eksportørens erklæring;
- bekreftelse av preferanseopprinnelsen til produktene fra eksportlandet (hvis denne typen levering utføres for første gang);
- originalen av sertifikatet (hvis noen) og en elektronisk kopi (påkrevd).
Funksjoner ved å utstede et sertifikat på EUR 1
Utstedelse utføres av tollkontoret i eksportlandet. Den autoriserte organisasjonen er forpliktet til å ta alle mulige tiltak for å verifisere opprinnelsen til varene, derfor har den rett til å kreve all informasjon om lasten som den anser nødvendig. Eksportørens plikt er å gi alle nødvendige data og dokumenter.
På sin side garanterer tollkontoret at registreringen er rask og riktig. Utstedelse er gratis. Fristen er inntil 3 dager fra registrering av søknaden.
Gyldighetsperioden for det utstedte dokumentet er 4 måneder.
Vanligvis utstedes EUR 1-sertifikatet før eksporten. Imidlertid er retrospektiv registrering mulig etter at lasten er transportert til et annet lands territorium. Men bare etter full verifisering av informasjonen gitt av eksportøren.
Når sertifikatet ikke er utstedt
- Hvis den totale verdien av partiet er mindre enn 6000 euro.
- Hvis varene beskattes med en nullavgiftssats for importavgift i tolltariffen.
- Hvis eksportøren har autorisert status.
Du kan finne ut mer om hvorvidt et sertifikat på EUR 1 kreves i ditt tilfelle fra våre spesialister.
Faktura
Faktura (engelsk faktura ) – i internasjonal handelspraksis, et dokument levert av selgeren til kjøperen og som inneholder en liste over varer, deres mengde og prisen som de vil bli levert til kjøperen til, formelle egenskaper ved varene (farge, vekt etc.), leveringsbetingelser og informasjon om avsender og mottaker. Fakturautskriften indikerer at (bortsett fra tilfeller hvor leveringen skjer mot forskuddsbetaling) har kjøper plikt til å betale for varene i henhold til de angitte vilkårene. Fakturaen er et dokument som utelukkende brukes til skattekontrollformål og kan derfor ikke anses som en analog til en faktura.
Incoterms 2010: Offisielle regler for tolkning av internasjonale handelsvilkår
ncoterms eller International Commercial Terms er en serie forhåndsdefinerte kommersielle vilkår publisert av International Chamber of Commerce (ICC) som er relatert til internasjonal handelslov. De er mye brukt i internasjonale kommersielle avtaler eller anskaffelsesprosesser, ettersom bruken av dem i internasjonalt salg oppmuntres av handelsråd, domstoler og internasjonale advokater. Incoterms er en serie med tre-bokstavs handelsvilkår knyttet til vanlige kontraktsmessige salgspraksis, og er primært ment å tydelig definere oppgavene, kostnadene og risikoene forbundet med transport og levering av varer. Incoterms informerer salgskontrakten, og definerer relevante forpliktelser, kostnader og risiko forbundet med levering av varer fra selger til kjøper. Det er imidlertid ikke en kontrakt eller en lov. I tillegg bestemmer den ikke hvor titler overføres og berører ikke pris, valuta eller kredittposisjoner.
Formålet med Incoterms er å gi et sett med internasjonale regler for tolkning av de mest brukte handelsuttrykkene innen utenrikshandel. På denne måten kan usikkerheten rundt ulik tolkning av slike begreper i ulike land unngås eller i det minste reduseres kraftig.
Det første verket utgitt av ICC om internasjonale handelsvilkår ble publisert i 1923, og den første utgaven, kjent som Incoterms, ble utgitt i 1936. Incoterms-reglene ble endret i 1953, 1967, 1976, 1980, 1990 og 2000, og åttende versjon – Incoterms 2010 – ble publisert 1. januar 2011. ICC har startet konsultasjoner om den nye utgaven av Incoterms 2020, som vil bli kalt «Incoterms 2020» og er et registrert varemerke for ICC.
Regler for sjø- og innlandstransport:
FAS – Free Aboard Vessel – risiko går over på kjøper, inkludert transportkostnader og forsikring av last levert til fartøyet (dvs. utpekt havneterminal) av selger. Selger er ansvarlig for registrering av lasten.
FOB – Free on Board – risikoen går over på kjøper, inkludert betaling av alle transportkostnader og forsikring av lasten levert om bord på fartøyet av selger. Neste etappe etter Frank er langs Skipssiden.
CFR – Cost and Freight – selger leverer lasten, risiko går over på kjøper når lasten leveres om bord på fartøyet. Selger bærer fraktkostnadene i destinasjonshavnen. Neste etappe etter Franko Bort Sudn.
CIF – Cost, Insurance and Freight – risikoen går over på kjøper etter at lasten er levert om bord på fartøyet. Selger bærer kostnadene for frakt og forsikring i destinasjonshavnen. Forsikring er inkludert i motsetning til Cost and Freight.
Regulering av transport med alle transportmåter:
EXW – Fra fabrikk – selger leverer (uten å laste) varene til disposisjon for kjøper og selgers lokaler. Dette begrepet har vært brukt i ganske lang tid, fordi selgeren bærer minimumsansvaret i dette tilfellet. Kjøpers plikt er begrenset til å gi eksportopplysninger til selger.
FCA – Free Carrier – selger leverer varer til transportør og kan være ansvarlig for registrering av varer for eksport (utfylling av grunndata). Denne tilnærmingen er mer praktisk enn Franko-Zavod, da den tar hensyn til lasten når man løfter lasten om bord på skipet, mens selgeren er mer bekymret for brudd under eksporten av varene.
CPT – Carriage Paid to – selger leverer varene til transportøren på avtalt sted, risikoen går over på kjøper og selger må betale kostnadene ved å frakte varene til destinasjonen.
CIP – Carriage and Insurance Paid Before – selgeren leverer varene til transportøren på avtalt sted, risikoen går over på kjøperen, og selgeren betaler kostnadene for transport og forsikring på destinasjonen.
DAT – Levering på Terminal – selger bærer kostnadene, risikoen og ansvaret inntil varene losses (leveres) på brygge, lager, stasjon eller terminal. Kostnadene ved overliggetid eller enkelt kan dekkes av selger. Selger behandler varene for eksport, ikke import. Levering på terminalen erstatter «Levering fra brygge» og «levering fra skip».
DAP – Delivery at Destination – selgeren bærer kostnadene, risikoen og ansvaret for varene inntil de når kjøperen på destinasjonen. Selger behandler varer for eksport, ikke import. Levering på destinasjon erstatter «Levering til grensen» og «Levering uten betaling av toll».
DDP – Delivery with Duty Paid – selgeren bærer kostnadene, risikoen og ansvaret for klarering av varene i kjøperens besittelse på destinasjonen. Kjøper er ansvarlig for å losse varene. Selger er ansvarlig for registrering av varer for import, betaling av toll og avgifter, så kjøper er ikke en «ansvarlig importør». Incoterms 2010…
- Fastsettelse av eiendomsretten eller overføring av eiendomsretten til varene hører ikke til betalingsbetingelsene.
- Gjelder kontrakter for levering av tjenester, og definerer ikke kontraktsmessige rettigheter eller forpliktelser (bortsett fra levering) eller brudd på kontraktsmessige rettigheter.
- Beskytter partene mot egen risiko eller tap, og dekker ikke verdien av varene før eller etter levering.
- Fastsettelse av vilkår for overføring, transport og levering av varer. Containerlasting inkluderer IKKE emballasje og må spesifiseres i salgskontrakten.
- Husk at Incoterms-reglene ikke er lov, og Incoterms-reglene fastsetter ikke partenes forpliktelser
Pakkeliste
Et varedokument i form av en beskrivelse, som viser egenskapene til varene. En pakkeliste kreves når samme pakke inneholder varer av forskjellige sortimenter. Pakkelisten inneholder data som: mengde av hver artikkel (antall stykker i pakken); pakkenummer.
En pakkeliste brukes i tillegg til en faktura når det sendes et stort antall varer hvor mengde, vekt eller innhold av hver enkelt vare er forskjellig.
Opprinnelsessertifikat er et dokument som brukes i internasjonal handel. Den angir opprinnelseslandet til varene, men «opprinnelsen» i sertifikatet betyr landet der varene er levert, sertifikatet bekrefter hvor disse varene er laget.
Importlandet kan kreve et sertifikat, som må bekreftes av de offisielle myndighetene i eksportlandet. Før avtalen inngås, må både importør og eksportør avklare behovet for å få et opprinnelsessertifikat.